Mening: AI i krigføring—Teknologibransjens stille skifte mot slagmarken

Debatten om autonome våpen, teknologisikkerhetspolitikk og AI-etikk i militæret har pågått en stund, men de siste dagene har det kommet store utviklinger. Ledere fra OpenAI, DeepSeek, og til og med grunnleggeren av Spotify har annonsert nye avtaler om å arbeide med regjeringer på forsvarsteknologier og strategisk AI

Spenningene rundt bruken av kunstig intelligens i krigføring har tiltatt de siste dagene. Denne måneden har flere teknologiselskaper annonsert nye strategiske partnerskap med regjeringer for å utvikle forsvarsprosjekter. Og, som med mye i AI-området, har det vært en markant endring de siste månedene i hvordan AI blir tilnærmet for militær- og våpenutvikling.

Bare for noen dager siden, kunngjorde OpenAI og den amerikanske regjeringen en avtale på $200 millioner for å utvikle AI-drevne forsvarsverktøy. Detaljene er fortsatt vage, med embetsmenn som vektlegger «administrative operasjoner» som hovedapplikasjonen.

I mellomtiden har svenske entreprenør og Spotify-grunnlegger Daniel Ek støttet det tyske selskapet Helsing ved å lede en investeringsrunde på €600 millioner. Helsing, som opprinnelig fokuserte på programvareteknologi, beveger seg nå inn i utvikling av droner, ubåter og fly.

Reuters avslørte nylig at DeepSeek bistår Kinas militær og etterretningsoperasjoner. En høyere amerikansk tjenestemann uttalte at AI-startupen har hjulpet til med å løse utfordringene i handelskrigen mellom USA og Kina, og dens åpen-kildekode-modell hjelper den kinesiske regjeringen i overvåkningsoperasjoner.

Teknologigiganter samarbeider med regjeringer på måter vi ikke er vant til å se—i hvert fall ikke så offentlig—og de involverer seg i aktiviteter som tradisjonelt ikke har vært en del av deres rolle, som toppledere innen teknologi som blir med i den amerikanske hærreserven.

Hærens Avdeling 201: Executive Innovation Corps er et forsøk på å rekruttere toppledere innen teknologi til å tjene deltid i Hærens Reserve som seniorrådgivere for å hjelpe med å veilede raske og skalerbare teknologiløsninger på komplekse problemer. ⤵️ https://t.co/95LjcCmbYe

— U.S. Army Reserve (@USArmyReserve) 24. juni, 2025

Hva skjer?

En endring i tale

Teknologiselskapene gikk fra «Vi ville aldri bruke AI til militære formål» til «Kanskje vi stille vil slette denne klausulen fra retningslinjene våre» til «Gode nyheter, vi bygger nå AI-drevne våpen for regjeringen!»

I hvert fall, det er slik det ser ut for den oppmerksomme observatøren.

Ikke for lenge siden, var AI-giganter stolte av å erklære at de aldri ville støtte militære applikasjoner, men noe endret seg. Google er et flott eksempel.

I 2017, lanserte det amerikanske forsvarsdepartementet Project Maven, Algorithmic Warfare Cross-Functional Team, et initiativ for å integrere AI i militære operasjoner. Google var først involvert, men interne protester – drevet av ansattes bekymringer over etikk – fikk selskapet til å trekke seg midlertidig.

I fjor oppstod det en ny oppfordring til militære aktiviteter, og nesten 200 Google DeepMind-ansatte oppfordret selskapet til å avslutte de militære kontraktene.

“Enhver innblanding med militære og våpenproduserende påvirker vår posisjon som ledere innen etisk og ansvarlig AI, og går imot vår misjonsuttalelse og uttalte AI-prinsipper,” skrev de bekymrede ansatte.

Denne gangen var Googles respons å vente og stille oppdatere sine retningslinjer for AI-etikk ved å fjerne delen hvor de sa at de aldri ville utvikle AI-teknologi som kunne forårsake skade. Demis Hassabis, Googles AI-sjef, forklarte at de bare tilpasset seg endringer i verden.

Selv om Googles sak illustrerer det utviklende forholdet mellom AI og militær bruk, er det bare ett eksempel på en bredere bransjeomfattende skift mot å tjene forsvarsformål.

AI endrer militær- og forsvarssektoren

Lanseringen av Project Maven, eller som noen kanskje ville kalle det, «da den amerikanske regjeringen innså at store språkmodeller kunne være ekstremt nyttige i krigføring», avslørte en av grunnene til at den amerikanske regjeringen er interessert i AI.

AI-systemers evne til å behandle enorme mengder data, identifisere objekter på slagmarken og analysere bilder er spesielt tiltrekkende i forsvarssektoren.

Forbedrede analyser, utover menneskelige evner

Siden 2022 har både Ukraina og Russland integrert AI-systemer i sine militære operasjoner.

Den ukrainske regjeringen har samarbeidet med teknologiselskaper og utplassert flere strategier for å få mest mulig ut av store språkmodeller. Nylig behandlet de 2 millioner timer med slagmarkopptak—tilsvarende 228 år med video—for å trene AI-modeller for militære prosesser. Hvor mange mennesker ville de trenge for å analysere så mye data?

«Dette er mat for AI: Hvis du vil lære opp en AI, gir du den 2 millioner timer (med video), så blir den noe overnaturlig,» forklarte grunnleggeren av det ideelle digitale systemet OCHI, Oleksandr Dmitriev. Filmklippene kan optimalisere våpenytelsen og hjelpe med å forbedre kampstrategier.

Et annet AI-system, Avengers, er AI-drevet etterretningsplattform utviklet av Forsvarsdepartementets Innovasjonssenter i Ukraina, som behandler live videoer fra droner og identifiserer opptil 12.000 fiendtlige enheter ukentlig.

Droner: En Het Vare på Slagmarken

Droner på slagmarken – ofte referert til som «drapsmaskiner» – er for tiden blant de mest verdifulle teknologiene i moderne krigføring på grunn av deres autonomi, presisjon og lave kostnader. Disse robotene lar krigførende nasjoner utføre høy-impact angrep uten å risikere menneskelige piloter og til en brøkdel av de tradisjonelle utgiftene.

I mai i år hadde Russland utplassert over 3,000 Veter kamikazedroner i Ukraina. Disse systemene er i stand til å identifisere mål og utføre angrep autonomt.

For bare noen dager siden utplasserte ukrainske soldater Gogol-M-dronen, en «moderskip»-drone som kan reise opptil 300 kilometer, bære andre droner, unnslippe radar ved å fly på lave høyder, og skanne bakken under seg for å oppdage og angripe fiendtlige tropper.

Ifølge The Guardian, koster hvert angrep med denne kraftige dronen rundt $10,000, mens et missilsystem ved bruk av litt eldre teknologi ville ha kostet mellom $3 og $5 millioner.

Det helt nye oppstartsselskapet Theseus klarte raskt å samle inn $4.3 millioner etter at de unge grunnleggerne delte et innlegg på sosiale medier plattformen X i fjor, hvor de uttalte at de hadde bygget en drone for mindre enn $500 som kunne fly uten et GPS-signal.

vi designet, 3D-printet og bygget en <$500 drone som beregner GPS-koordinater uten signal ved hjelp av et kamera + Google Maps

på 24h pic.twitter.com/8P2QoQMNbW

— Ian Laffey (@ilaffey2) 18. februar, 2024

Selv om droneteknologi ennå ikke er så presis som noen utviklere håper på – spesielt når den påvirkes av værforhold som reduserer dens «synlighet» – har den vist stort potensial i sektoren.

En vanskelig oppnåelig global enighet

Det er ikke bare krigførende land eller verdens største makter som utvikler nye AI-drevne teknologier for forsvar. Mange nasjoner har integrert AI i innsatsen for cybersikkerhet og utvikling av autonome våpen i årevis. Dette er ikke bare et fenomen for 2025.

Siden 2014 har FN forsøkt å komme til enighet om reguleringsrammer med flere nasjoner, uten suksess.

Over 90 nasjoner samlet seg nylig i FNs generalforsamling i New York for å diskutere fremtiden for AI-kontrollerte autonome våpen og deres reguleringer. De kom ikke til enighet, og Generalforsamlingen har kun vedtatt en ikke-bindende resolusjon fra 2023, som advarer om behovet for å håndtere dødelige autonome våpensystemer (LAWS).

Den store debatten nå er om man skal implementere et globalt rammeverk eller ikke. Mange land er enige om behovet for nye globale retningslinjer som kan regulere private AI-selskaper og nasjoner. Andre land, som for eksempel USA, Kina, Russland og India, foretrekker å beholde de nåværende internasjonale lovene og lage, uavhengig, nye for hver nasjon i henhold til deres lokale behov – eller interesser. Og vi har nettopp vært vitne til hvor kaotisk prosessen med å lage nye AI-reguleringer var, selv på statlig nivå i California.

Teknologiselskaper mer og mer involvert

Aktivister som Laura Nolan fra Stop Killer Robots er bekymret for mangelen på sikkerhetstiltak og juridiske rammeverk som kontrollerer teknologiselskapenes fremgang i utviklingen av autonome våpen og AI-programvare for militæret.

«Vi stoler generelt ikke på at industrier skal selvregulere … Det er ingen grunn til at forsvars- eller teknologiselskaper skulle være mer tillitsfulle,» sa Nolan til Reuters.

I 2024 avslørte forskere at kinesiske institusjoner har brukt Meta’s åpen kildekode store språkmodell Llama til militære formål. Pentagon inngikk en avtale med Scale AI for å utvikle Thunderforge—et AI-prosjekt for å modernisere militær beslutningstaking. Og OpenAI inngikk partnerskap med militærkontraktør Anduril—en forsvarsalliert av det amerikanske militæret, Storbritannia, Ukraina og Australia.

Forsvarsstartups har også vokst i Europa, og har ikke bare vunnet terreng når det gjelder utvikling av nye teknologier og prosjekter, men også i å tiltrekke seg topp talenter.

En Komplisert Utvikling

En annen faktor som er tett knyttet til teknologiselskapers engasjement i nasjonale forsvarsstrategier er nasjonalisme. Flere og flere programvareutviklere og AI-eksperter velger å jobbe med prosjekter som er i tråd med deres idealer og kulturelle røtter, heller enn å bare jage høyere lønninger. Noen har til og med takket nei til jobber i USA som tilbød dobbelt lønn – som for eksempel Google eller OpenAI – for å bli med i europeiske foretak som Helsing, for eksempel.

Trådene av politikk, teknologi, nasjonalisme og ideologiske kamper blir stadig mer sammenflettet – ofte på bekostning av overveielser om etikk, moral og humanisme.

Nylige utviklinger gjør det klart at teknologigiganter spiller en enorm rolle i militære og nasjonale forsvarsanstrengelser rundt om i verden. Utviklingen av autonome våpen og krigsrelatert teknologi skjer i et ultraraske tempo, mens FNs anstrengelser for å etablere internasjonale avtaler og reguleringer for menneskehetens fremtid synes stadig mer minimert.

Uten internasjonale avtaler – og med ambisiøse teknologiselskaper som støttes av regjeringer for å utvikle verdens mest kraftfulle våpen ved hjelp av AI – hva har fremtiden i vente for menneskeheten i årene som kommer?