Meninger: Hva er AI-boblen og hvorfor forventer alle at den skal sprekke?

Debatten om vi er i en økonomisk boble som er i ferd med å briste, er i vinden. Mange tegn tyder på at dagens situasjon ligner sterkt på dotcom-boblen. Men hvorfor? Og hva kan vi lære av det som skjer?

Alle snakker om AI-boblen. Uttrykket har blitt brukt i årevis, men ble populært for noen dager siden, etter at Sam Altman, OpenAI’s CEO, fortalte journalister over middag at han trodde at AI kanskje faktisk er i en boble.

«Når bobler oppstår, blir smarte mennesker overopphetet over en kjerne av sannhet,» sa Altman under møtet som ble rapportert, sitert av The Verge. «Er vi i en fase der investorer som helhet er overopphetet om AI? Min mening er ja. Er AI det viktigste som har skjedd på veldig lang tid? Min mening er også ja.»

Altmans avsluttende optimisme visket ikke ut uroen. Om noe, sådde det en tvilens frø – ett som vokste da MIT publiserte en studie bare dager senere som hevdet at 95% av AI-startups mislykkes med å generere en økonomisk avkastning.

Siden den gang har markedet vært på tå hev. Investorer har blitt skeptiske til nye avtaler, mens aksjer har svingt opp og ned som en berg-og-dalbane de siste ukene.

Så hva skjer i AI-markedet? Er vi virkelig i en økonomisk boble – og hvis det er tilfellet, vil den sprekke? Vi kan ikke forutsi fremtiden, men vi kan undersøke noen av de mest overbevisende signalene akkurat nå.

Hva er AI-boblen egentlig?

For oss som ikke er økonomer – som meg – og bare ønsker å forstå hva som skjer, hjelper det å starte med det grunnleggende, i enkle termer.

En økonomisk boble er en periode hvor prisen på eiendeler stiger raskt og dramatisk, og overgår deres virkelige verdi. Det skjer vanligvis – for å si det i millenial-termer – når investorer får FOMO og kaster penger inn i bedrifter eller produkter som egentlig ikke er verdt så mye. Problemet er at hypen til slutt avtar, vanligvis når avkastningen ikke materialiserer seg, og markedet krasjer som et resultat.

Vi har sett denne oppførselen utfolde seg gjennom historien i forskjellige markeder: fra den nederlandske tulipanboblen på 1600-tallet til dot-com-boblen på 90-tallet.

“Hvis grunnen til at prisen er høy i dag kun er fordi investorer tror at salgsprisen vil være høy i morgen – når ‘grunnleggende’ faktorer ikke synes å rettferdiggjøre en slik pris – da eksisterer det en boble,” forklarte den amerikanske økonomen og Nobelprisvinneren, Joseph E. Stiglitz på Symposium on Bubbles i 1990.

Det er ikke vanskelig å se lignende mønstre i dagens økonomi – spesielt innen AI-markedet.

Tegn på en AI-boble

Hos WizCase har vi rapportert om mange av de mange million- og milliardavtalene som AI-selskaper, investorer og regjeringer har inngått over det brede AI-økosystemet: fra tjenester og produkter til talenter og infrastruktur.

Dette året alene har vært forbløffende. I juni, gikk OpenAI—verdsatt til $29 milliarder i 2023—inn i en investeringsrunde som kunne heve verdsettelsen til $100 milliarder. For bare noen dager siden, ble det rapportert at AI-startupen nå ser på en verdsettelse på $550 milliarder.

Og OpenAI er ikke det eneste raskt voksende AI-selskapet på markedet. Tidligere i år, ble Lovable, programvareselskapet for vibe-koding, det raskest voksende oppstartsselskapet til å nå $100 millioner i årlig tilbakevendende inntekt og hentet inn $200 millioner i en Serie A-runde—det ble grunnlagt i november 2023.

Så er det oppstartsbedrifter som samler inn milliarder uten engang å lansere et produkt. Mira Murati, tidligere teknologidirektør i OpenAI, lanserte sin nye oppstartsbedrift Thinking Machines Lab i februar og hadde allerede samlet inn $2 milliarder innen juli på løftet om å slippe sitt første produkt snart.

Storskalainvesteringer i AI-teknologier og infrastruktur skjer over hele verden. I februar annonserte Alibaba en investering på $52.44 milliarder i AI og skyinfrastruktur.

Myndighetene griper også inn. I januar kunngjorde Spania at de investerte 150 millioner euro i et program for å hjelpe spanske selskaper med å integrere AI, og Pentagon kunngjorde i juli at de investerte opptil 200 millioner dollar i AI-selskaper med fokus på militære operasjoner.

Det handler ikke bare om AI-teknologi og infrastruktur heller. AI-talent kommanderer kontrakter som ville gjort verdensklasse idrettsutøvere sjalu. Mark Zuckerberg, Meta’s CEO, har tilbudt svært attraktive kontrakter for å lokke eksperter fra konkurrenter, inkludert 100 millioner dollar i tegningsbonus.

Merkverdig nok, kunngjorde Meta at de ville slutte å ansette AI-talenter bare dager etter at Altman uttrykte bekymring for en AI-boble og MIT publiserte sin studie.

Eksempelet med Dot-Com-boblen

AI-boblen har konstant blitt sammenlignet med Dot-Com-boblen, både for sine åpenbare likheter og dens digitale natur.

På 1990-tallet kastet investorer seg over avtaler med internettbaserte selskaper som bar «.com»-merkelappen, på samme måte som dagens fiksering på «AI»-merkelappen.

Teknologiaksjenes priser skjøt i været – vi så nettopp Nvidia bli det første selskapet i verden som nådde en markedsverdi på $4 billioner.

Infrastrukturutgiftene under dot-com-æraen var også massive. I dag ser vi selskaper og investorer pøse milliarder inn i datasentre og skyinfrastruktur.

Den gangen satte investorene sin tro til administrerende direktører og selskapenes løfter uten solid bevis for at forretningsmodellene var lønnsomme eller kunne gi en klar avkastning på investeringen. Populære oppstartsbedrifter krasjet, som Pets.com, som brant opp titalls millioner før de stengte. Bedriften var ikke lønnsom, noe som gjenklang MITs nylige advarsel om at 95% av AI-oppstartsbedrifter ikke klarer å generere avkastning.

Dot-com-boblen brast endelig i 2000, noe som utløste et markedsfall. Ved utgangen av 2001 hadde tusenvis av selskaper gått konkurs, milliarder av dollar hadde fordampet fra aksjemarkedet, og millioner av mennesker hadde mistet investeringene sine.

Så, når vil den briste?

Hvis vi virkelig er i en AI-boble, er det store spørsmålet: Når vil den sprekke? Det er umulig å forutsi markedet, men mange eksperter antyder at AI-boblen kunne eksplodere veldig snart.

Et klassisk tegn på at en boble er i ferd med å sprekke er slutten på hypen. OpenAI lanserte sin svært forventede GPT-5, sin mest avanserte teknologi til nå. I stedet for å imponere brukere, spredte det seg imidlertid en følelse av skuffelse – selv blant de mest hengivne fansene.

For noen dager siden prøvde Nvidia-sjefen, Jensen Huang, å berolige investorer og publikum med at hypen langt fra er over, og at AI-boomen fremdeles har en lang vei å gå. «En ny industriell revolusjon har startet. AI-løpet er i gang,» sa Huang forrige uke. Noen eksperter er enige og insisterer på at dette bare er begynnelsen, og at AI-boomen fortsatt er i sin tidlige fase.

Men er det det?

Hvis vi er i en boble og den sprekker – som dot-com boblen – vil ikke teknologien forsvinne. AI er her for å bli. Det som ville kollapse er markedet, noe som ville føre til en vanskelig krise.

Vi kunne se en overlevelseskamp blant tusenvis av bedrifter. Om noen år – eller til og med måneder – vil det bli klart hvilke bedrifter som har solide fundament og kan overleve.

Akkurat som eBay og Yahoo overlevde dot-com krakket, kan det hende at OpenAI og Anthropic vil lykkes – eller kanskje ikke. Det er en av disse frustrerende situasjonene der bare tid gir svarene, og alt vi kan gjøre er å håpe at virkningen ikke er for hard.